Olaf Wilhelms (1892-1982)

Olaf Wilhelms ble født i 1892 og vokste opp i Vika i daværende Christiania. Han ble tiltrukket av de skrå bredder i ung alder, og snek seg inn på Nationaltheatret når de andre barna lekte i gatene. Som 5-åring ble Olaf lagt merke til av skuespillerstaben og ble en maskot for dem. Wilhelms fikk en liten rolle i «Fossegrimen», men det skulle ta en del år før han igjen sto på scenen.

Olaf Wilhelms begynte som skuespiller ved Nationaltheatret i 1904. Etter hvert begynte han å ta sang- og danseundervisning. Wilhelms fikk så øynene opp for kabaret og operetter. Stemmen hadde utviklet seg til en nydelig baryton, og hovedinspirasjonen var den franske stjernen Maurice Chevalier.

Olaf Wilhelms sto de neste årene på flere skandinaviske kabaretscener, blant annet under de olympiske leker i Paris i 1924. I Sverige satte han rekord da han sang «It’s a long way to Tipperary» seks ganger i løpet av én forestilling. På 1920-tallet turnerte Wilhelms også i Tyskland og Sveits.

Olaf Wilhelms opptrådte med sin barndomsvenninne Lillebill Ibsen, Ernst Rolf, Hauk Aabel, Bokken Lasson, Henrik Klausen og Robert Sterling. Wilhelms gjorde dessuten flere grammofoninnspillinger.

Da svenske Ernst Rundquist startet opp Stavanger Fornøielsespark i Schancheholen, fristet stillingen som konferansier Olaf Wilhelms svært mye. Han hadde på dette tidspunktet opptrådt som artist i Stavanger flere ganger og hadde et etablert publikum. Dette ble byens store underholdningsscene under de harde krigsårene. Selv om Wilhelms stort sett var den som ledet og presenterte kabaretene og artistprogrammene her, hadde han noen sangopptredener selv. Hovedjobben var å fremheve lokale og besøkende artister. Wilhelms var energisk og engasjert, men tok aldri oppmerksomheten bort fra dem han presenterte.

Da Fornøielsesparken ble lagt ned og direktør Rundquist gikk ut av tiden, forlot Olaf Wilhelms de store scenene. Han ble imidlertid værende i Stavanger i mange år som bestyrer av bamsebasaren og lykkehjulet på tivoliet i Øvre Strandgate. Her fikk han brukt sin store lungekraft, og han brukte ofte rullende r-er da gevinstene ble ropt opp. Wilhelms holdt også moteoppvisninger.

Da Claes Gill ankom som sjef for Rogaland Teater på midten av 50-tallet, ble det igjen plass til Olaf Wilhelms på scenen. Han fikk en rolle i operetten «Czardasfyrstinnen». Her skal Wilhelms, til tross for å virke noe bundet av instruksjonen, ha hatt et varmt gjensyn med publikum. Hans fremføring av visen om en gammel sigøyner ble svært godt mottatt. I 1954 fremførte Wilhelms dessuten «Skyggenes vals» under et kringkastingsshow på Rogaland Teater, til stor beundring.

Både på og av scenen var Olaf Wilhelms alltid pent antrukket. Hans vesen var sjarmerende, høflig og hjertevarmt. Den folkekjære artisten tilbrakte sine siste år i Slemmestad.