Vi mistet tilkoblingen, vennligst vent mens vi forsøker å koble til på ny.
Rogalyd logo

Harald Pettersen/Thor G. Norås -Gråtende Sky

Etablert/født: 1960

1960-Slageren «Gråtende Sky» ble skrevet Thor G. Norås fra Stavanger og fremført/komponert av karmøyartisten Harald Pettersen. Sangen har fått en kultstatus, kjent som en av de mest melodramatiske balladene fremført av en norsk artist. Den slo også gjennom landegrensene, til Sverige (Regniga Natt) og Danmark (Regn, Evige Regn). Selv med alle versjonene og platespillingene, er den blant Norges mest latterligjorte/utskjelte sanger.

Spotify-ikonYoutube-ikon
1 / 9

Da den unge cowboysangeren fra Karmøy, Harald Pettersen, opptrådte på Moss kino i 1959, ble han oppdaget av talentspeideren Thor G. Norås fra Stavanger.

Norås, som jobbet for plateselskapet Philips, ble imponert over Pettersens fremførelse av to countryklassikere. Den unge artisten prøvesang, og det ble kontrakt.

Teksten til «Gråtende sky» ble skrevet av Thor G. Norås og satt til en melodi som Harald Pettersen hadde komponert som femtenåring ved stuebordet, opprinnelig med den engelske tittelen «Lucky Old Sun». Den handlet om en cowboy som sørget over tapet av kjæresten og bestevennen, som hadde falt for hverandre da de danset sammen. Slageren ble skrevet med et skråblikk på alle kåbbåy-filmene som på den tiden gikk som en farsott på kinoene, samt på Arne Bendiksens cowboysanger som «I dag har jeg brent mine kjærlighetsbrev», «Cowboy, der du rider på din ensomme vei», «Davy Crockett» og «Den siste mohikaner». Tittelen ble hentet fra et dikt av Tor Jonsson.

Sangen ble spilt inn ved nyåret i 1960 med anerkjente musikere som Per Hartvig («Rocke-Pelle»), Truls Frydenberg og Kari Pedersen, samt bandet The Ranchers, som bestod av blant andre Sigurd Jansen og Robert Normann. Utgangspunktet for slageren var et arrangement i Folkets Hus i Ski, i regi av Ski Ungdomsklubb. Medlemmene der var fra syv år og oppover. Arrangementet hadde kåbbåy-fest som tema, og det ble skrevet en rekke sanger til festen, blant andre «Cowboyens himmel», «Gullgraversang», «Muli-sang» (Muli = muldyr), «Jeg kaster min lasso» (en oversettelse av Slim Whitmans «I'm Casting My Lasso») og til slutt «Gråtende sky».

Låten ble spilt hyppig på Norges jukebokser. NRK var imidlertid ikke like begeistret, da de mente at «Gråtende sky» fremstod som banal og klissete. Odd Grythe fikk en del av skylden for at sangen ble sett så strengt på. Harald Pettersen røpet rundt førti år etter utgivelsen at han også var lei av «det dårlige refrenget». Norås hevdet på sin side at teksten var skrevet med glimt i øyet.

Siden den ble fremført med vemod og kåbbåy-jodling, var det fritt frem for parodier. Dette ble den også flere år senere av Herodes Falsk og Tom Mathisen som Viggo & Reidar på albumet «Tidligere utgitt på alvor».

Til tross for sviskestempelet slo «Gråtende sky» an også utenfor Norge. Den ble spilt inn av den svenske artisten Anna-Lena Löfgren som «Regniga natt» og den danske artisten Raquel Rastenni som «Regn, evige regn». Dette førte til at Harald Pettersen fikk flere spillejobber i Skandinavia under artistnavnet Ken Stone. Sangen har senere blitt spilt inn av artister som Sputnik, Ronald Holmberg, Kjell Finnestad, Elias Akselsen, Jan Høiland, Rita Engebretsen, De Syngende Husmødre, Eva Jensen og Ray Adams.

Pettersen fortsatte samarbeidet med Thor G. Norås på flere utgivelser i årene som fulgte, og «Gråtende sky» forble alltid på Harald Pettersens repertoar.

Kilder

The Green Onions : mars 1964-april 1967 ; et norsk beatband på Østlandet, tidstypisk og ganske likt mange andre- -men som allikevel har en historie å fortelle. B. 1-forfatter Georg V Ogden

Wikipedia