Stavanger jazzkro

Samuel Jåtten, som tidligere hadde vært involvert i Bohemian Jazz Club, vendte tilbake til Stavanger efter noen år i Bergen. Der hadde Samuel jobbet ved spillestedet Hulen.

Jåtten ville gjøre noe med at jazzlivet i Stavanger nesten var utdødd. Høsten 1974 annonserte han etter ildsjeler som ville være med på å starte opp en ny jazzklubb. Responsen var i utgangspunktet ikke så god.

Heldigvis fikk jazzen nytt innpass i Stavanger. Klubben overtok lokalene da byens studentkro, Snoopy, flyttet fra Nytorget. Jazzkroens tilholdssted hadde vært et populært utsted i Stavanger, så folk stilte villig opp da det ble arrangementer på tirsdager. I en periode i 1976 ble konsertene flyttet til søndager, noe som ikke var så populært. Neste sesong ble de flyttet tilbake til tirsdager.

Det første helgearrangementet var med Christiania Jazzband. Publikummet besto av jazzinteresserte fra studentmiljøet og de eldre generasjonene. Etter hvert begynte «oljeinnvandrere», spesielt fra Frankrike og England, å strømme til.

Stavanger Jazzkro var unik for sin tid, siden musikere fra både inn- og utland ofte kom hit, blant annet medlemmer fra Eastern Rebellion. Kroa i seg selv hadde ikke økonomi til å huse musikerne, så flere ganger overnattet de hos Jåtten. Arrangementene besto av omtrent halvparten lokale jazzband, mens resten dreide seg om besøkende musikere fra inn- og utland.

Ved enkelte anledninger ble det leid inn kjente soloartister som lokale musikere fikk lov til å akkompagnere. Dette var et populært tiltak. Blant disse var store norske navn som Karin Krog, Egil Kapstad, Svein Christiansen, Arild Andersen, Bjarne Nerem, Frode Tingnes, Knut Riisnæs, Laila Dalseth, Per Husby og Radka Toneff.

Styret i Jazzkroa besto foruten Jåtten (formann til 1977) av Lise Bruland (Lunde Nilsen), Jan Hodneland, Åge Jan Jensen, Klaus Motland og Sigbjørn Berven. Økonomien var så stram at Jåtten og kasserer Bruland av og til måtte betale bandhonorarer av egen lomme, og få igjen pengene fra billettinntektene senere.

Trygve Wasa med band fikk bruke Jåttens stue som øvingslokale, mot at de trådte til på kort varsel i tilfelle bookede artister ikke kunne stille opp.

Konsertene som ble holdt i «Kroa», trakk gjerne til seg et stort publikum. Da Jan Garbarek spilte her, sto køen helt til politihuset.

Blant lokale musikere som var aktive innen Stavanger Jazzkro, fant man Åge Jan Jensen, Ida Lupino, Georg og Per Vervik, Tommi og Bjørn Haukland, Bryne Storband, Oscar Svensen, Arne Lindjordet, Ståle Kleiberg, Rolf Hinderaker, Gustav Åkesson, Eva Jensen (Espensen), Villy Bøgild, Arne Dybdahl og Kåre Tengs Pedersen. Det var viktig for Jazzkroa å fremheve unge, lokale musikere, uansett hvordan de låt. Publikummet var som regel alltid like entusiastisk.

Stavanger Jazzkomité hadde sitt utspring fra «Kroa». De tok seg av større arrangementer, som konserter med Stan Getz, Betty Carter, Thad Jones og Jazziladene.

I 1976 etablerte «Kroa» sitt eget musikkmagasin «Jazzinform». Samuel Jåtten og Jan Hodneland var redaktører. Meningen var å gi innsikt i klubbdriften og hva som skjedde i jazzmiljøet. På dette tidspunktet fikk Stavanger Jazzkro en støtte på 5000 kroner fra kommunen.

Arbeidet med Stavanger Jazzkro tok mye tid og krefter med booking, billettsalg, henting og frakt, utleie av utstyr, PR, vakthold og økonomisk styring. I 1977 måtte formann og grunnlegger Samuel Jåtten melde pass.

Aktivitetsnivået fortsatte likevel med klubbkvelder, jamsessions (også i høytidene), workshops for yngre musikere og felles festival med viseklubben.

Repertoaret rundt Jazzkroa dreide seg om «bop», og «tradjazz» var nærmest et skjellsord.

Et av «Kroas» mindre vellykkede prosjekter var å arrangere jazzkafé på lørdager. En av disse gikk spesielt dårlig. Grunnet kulde, snøstorm og skøyte-VM var det kun 15 betalende publikummere, hvorav fire ble kastet ut på grunn av overstadig beruselse. Saksofonisten i bandet måtte varme opp instrumentet på stråleovnen for å få lyd i det. Til tross for dette var alle enige om at konserten hadde vært fin.

I 1979 tok moroa slutt for Jazzkroa. Arrangementene hadde blitt færre, og styremedlemmene var trøtte. Året etter kom Stavanger Jazzklubb til live. En komité fant ut at «Kroas» lokaler var lite innbydende, og stedet ble nedlagt. Klubben skiftet deretter lokaler til De Røde Sjøhus.