Edwin Borsheim (1977 - 2017)

Edwin kom til verden på Stavanger sykehus. Han var sønn av den anerkjente musikeren Per Lorentz Borsheim fra Klepp, som var en viktig del av bandene Moonlight, Les Beat Five og Nurk Twins. Edwin var veldig stolt av sin far og fant stor musikalsk inspirasjon i ham. Per Lorentz døde plutselig da sønnen var åtte år gammel.

Edwin Borsheim bodde på Kvernaland, Tjensvoll, Viste, Randaberg og Hafrsfjord i løpet av oppveksten i Norge. Han bodde også en periode i Spania.

Moren, Laila, kommer fra Tjøme i Vestfold. Hun emigrerte fra Rogaland til USA med Edwin da han var 13 år gammel. I ettertid tok han også stefarens etternavn, Gallagher. Edwin arvet faren sin da han var 18 år, noe som gjorde at han kunne kjøpe sin egen eiendom i Perris, California. Edwin besøkte slekt nær Oslo, Tønsberg og Stavanger flere ganger etter at han emigrerte til USA.Edwin var stolt av å være fra Jæren, og sørget for å holde på rogalandsdialekten når han en sjelden gang snakket norsk.

Edwin Borsheim gikk under artistnavnet «Deathsaw». Han var vokalist, kjent for sin markante, raspete stemme, og en multi-instrumentalist som spilte keyboard, bass, gitar og trommer. Edwins scenepersonlighet kunne gjerne overskygge evnene hans som musiker og låtskriver. Borsheim skrev alt av materiale til bandene sine, og fikk eventuelt hjelp til tekniske, grafiske og musikalske ting når han trengte det. Tekstene dreide seg om Edwins personlige meninger, opplevelser, tanker og følelser. For Edwin var det viktig at det hele skulle være autentisk og ektefølt. Ikke alt han lagde var punk eller metal. Edwin skrev rene ambientlåter som «Fallen» og «Slutten» for Kettle Cadaver, og ga ut balladen «Forgotten» under eget navn. Edwin Borsheim blir sett på som en unik personlighet og en mystisk skikkelse innen amerikansk undergrunnsmusikk. Venner fra high school har beskrevet Edwin som en kunstnerisk ledertype i ungdomstiden, som ofte arrangerte fester på øde steder i Temecula. Kreativiteten var alltid til stede.

Borsheim fant tidlig musikalsk inspirasjon hos Kurt Cobain og Axl Rose. Edwin nektet i flere dager å forlate rommet sitt etter Cobains død. Da han ble eldre, skiftet fokuset over til Glenn Danzig og Euronymous. Han ble tiltrukket av deathrock/punk og den norske black metal-scenen.

Av norske band likte Edwin blant annet Turboneger, Mayhem, Isengard og Carpathian Forest fra Sandnes. Edwin synger Isengard-låten «Landet og havet» i en tunnel i et klipp fra dokumentaren «Dead Hands Dig Deep». Edwin var skrekkentusiast, og spesielt fan av Stephen King og John Carpenter. Han var også besatt av Mad Max-filmene, noe som kom godt frem i Kettle Cadavers musikkvideo «The Crack of Dawn».

Edwin Borsheim etablerte sitt eget selskap, Horror Rock Records. De ga ut album, DVD-er og merchandise, stort sett relatert til Kettle Cadaver og hans andre prosjekter. Han var medregissør på bandets videoer. Etter en periode med nedetid, gjenopprettet Edwin multimediaselskapet som Horror Rock Records Phase II sammen med broren Danny i 2016.

Borsheim jobbet mye alene, men hadde et vennskapelig forhold til flere amerikanske musikere etter stor aktivitet og mange opptredener rundt om i Los Angeles. Glenn Danzig etterlot seg meldinger på telefonsvareren hans. Edwin kunne ta en drink med Lemmy Kilmister fra Motörhead på Rainbow Bar & Grill. Han ble også venn med Gitane DeMone (Christian Death, Pompeii 99), som var kunde ved butikkjeden Retail Slut. Edwin tilbød dessuten at Chris Holmes fra WASP kunne bo hos ham da sistnevnte endte opp hjemløs på en busstasjon i Los Angeles.

Edwin ble musikalsk aktiv som tenåring. Han begynte å spille gitar sammen med stebroren Ryan, som spilte trommer. De spilte coverlåter av Misfits og Nirvana. Borsheims første band var Misfits-coverbandet Shitfits. De spilte blant annet på diverse fester. Bandet opptrådte også på parkeringsplassen til et kjøpesenter, på planet av en pickup. Her holdt de konsert frem til politiet kom og stanset dem. Shitfits er inkludert på samle-CD-en «Bad Taste» med sangen «Brain Eaters».

Borsheim dannet det notoriske shock-rock-bandet Kettle Cadaver i 1995. Her fikk Borsheim oppmerksomhet for sin bisarre og skremmende sceneopptreden, som involverte grov selvmutilasjon, vold mot publikum og andre ekstreme innslag. En av konsertene deres ble stoppet etter bare 26 sekunder. Konsertutgivelsene deres inneholder eksempler på dette. Kettle Cadaver spilte et show sammen med det norske black metal-bandet Mayhem i juli 1998. De varmet også opp for Enslaved og Satyricon i USA. Kettle Cadaver var i 2011 inkludert i dokumentarfilmen «Road Dogs», som fulgte tre av USAs mest «visuelt psykotiske» band.

Kettle Cadavers fullengder «Halloween» kom ut i 1996 og har fått kultstatus. Utgivelsen «Among the Dead» kom ut senere.

Den 8. august 2008 (08.08.08) giftet Edwin seg med Eva O fra Christian Death og Super Heroines. Rikk Agnew (Adolescence, D.I., Christian Death, 45 Grave, Social Distortion) sporet opp Edwin etter å ha kjøpt de sagnomsuste Kettle Cadaver-DVD-ene på Tower Records i Hollywood. Agnew viste DVD-ene til Eva O, som flere ganger uttalte: «I'm going to marry that guy». Hun hadde tidligere brevvekslet med Richard Ramirez, kjent som seriemorderen «Night Stalker». Eva giftet seg med Edwin et par år etter at hun så DVD-ene. De skilte seg i 2010. Edwin isolerte seg fra omverdenen etter dette.

Edwin Borsheim var også medlem av bandene Super Heroines (bandet til kona Eva O, hvor Edwin spilte bass i en periode), The Hexed, Natteferd, Night House, Pernicious, Dr. Zero Thurtein and E. Borsheim, NFX og Reich Initium (sammen med broren Danny). Edwin hjalp også til som trommeslager i bandet Revolt under noen øvinger.

Edwin Borsheim hadde en bygning på eiendommen sin som ble døpt «The Mower Shack», hvor band kunne opptre. Dette var opprinnelig en verktøybod som han hadde utvidet. På et tidspunkt hadde den både vollgrav og klappbro, og den hadde en skateboardrampe på baksiden. På innsiden var det en bar og sittebåser. Den hadde en overetasje, et rom for øltønner, og det ble holdt nachspiel der. Dette ble etter hvert til et musikkstudio.

Det kom folk og band fra områdene mellom San Diego og Los Angeles for å opptre og feste der. Edwin lot unge hjemløse bo på området frem til de hadde klart å stable livene sine på beina igjen. Til gjengjeld måtte de rydde på eiendommen hans og lære seg å spille et instrument.

Edwin Borsheim forble ukjent for de mange frem til den australske regissøren Jai Loves dokumentar «Dead Hands Dig Deep» kom ut i 2016. Her fikk man et begrenset innblikk i hans isolerte tilværelse, plagede fortid og mørke sinn. Navnet på dokumentaren er hentet fra Kettle Cadaver-sangen «Coffin Bangers». Ifølge Love hadde Edwin uttrykt et ønske om å holde én siste konsert med Kettle Cadaver. Edwin beskrev prosessen med å lage dokumentaren som terapeutisk, og han fortsatte å være en del av livet til flere av filmmannskapet.

Edwin Borsheim tok sitt eget liv 19. juni 2017. Eva O. overtok eiendommen etter hans død. Selv om Edwin ikke var et veldig kjent navn for allmennheten, fikk musikken hans tilhengere flere steder i verden. Edwin hadde stor betydning for sine venner, familie og fans. Bandet Dépérir dedikerte sangen «Deathsaw» fra albumet «Black Feast» til Edwin Borsheim. Venner og nære uttrykte at det var så mye mer ved Edwin Borsheim enn den ekstreme scenepersonligheten; han var en kunstner i sin sanneste form.

Fra februar 2025 lå Kettle Cadavers utgivelser ute på de største strømmetjenestene, men de er foreløpig fjernet igjen på grunn av endringer i plattformenes brukervilkår. Det er også startet opp en offisiell Kettle Cadaver-Instagram som drives av trommeslageren Devon, hvor det selges bandeffekter. Broren, Daniel, har opprettet en egen Instagram-konto til minne om Edwin.