Trygve Johannes Stangeland (1898-1969)
Trygve Johannes Stangeland var en komponist og pianist fra Stavanger. Trygve er kjent for sitt kunstneriske samarbeid med jærdikteren Torvald Tu, som han også bodde sammen med.
Trygve ble født i Stavanger som den yngste av musikkhandler Martin Stangelands ni barn. Alle barna var musikalsk begavet. Søsteren, fiolinisten Jennie, giftet seg med dirigenten Carl Maria Artz, som gjorde en stor innsats for Stavangers musikkliv under sin periode i byen.
Trygve Stangeland siktet tidlig mot en karriere som konsertpianist. Det ble studier under kjente pedagoger i både inn- og utland, spesielt i Tyskland og Frankrike. Etter å ha holdt konserter i hjembyen og hovedstaden, ble han hyllet som en lovende, ung kunstner. Trygve hadde en sjeldent stor begavelse, men dessverre satte sykdom en stopper for konsertkarrieren.
Stangelands livsoppgave ble å få andre til å bli glade i pianospill, og han formidlet kunnskapene sine gjennom å undervise elever. Han la hele sin sjel i dette, og undervisningen foregikk med stor energi og intensitet. Iveren smittet over på elevene, som stadig kom tilbake for å lære mer. Han var i en periode også en aktiv formann i Stavanger Musikklærerforening.
I 1937 flyttet han til Jæren for å bo hos sin venn, dikteren Torvald Tu, som han samarbeidet med. Det ble sagt at det var en helt egen, lun atmosfære i Mosberghagens koselige stuer, hvor flygelet inntok en dominerende plass.
Trygve Stangeland var en enestående pedagog som spente over et stort register. Med sin psykologiske innsikt fikk han frem det beste i hver enkelt elev. Han var levende interessert i alle, og studentene ble som en del av ham selv. Stangeland var en høyt elsket mann, og pianotimene hans ble en rik opplevelse.
Selv når sykdommen krevde sitt, sviktet Stangeland aldri elevene sine. Livsoppgaven måtte fullføres. Bortgangen kom plutselig i 1969, da han falt på sin post, 71 og et halvt år gammel. Trygve Johannes Stangeland levde et stille og tilbaketrukket liv, akkurat slik det passet ham.
Stangelands dødsfall ble sett på som et uerstattelig tap. Han var et hjertevarmt og humørfylt menneske, som mange skyldte en stor takk.
