Njaal Helle (Rudi London)
Etter en tid som rockemusiker, spilte Njaal Helle fra Nedstrand inn diskoplate da han var 30 år gammel. Han fikk sin egen fanskare i England grunnet fotballsanger, og kom høyt opp i en stor amerikansk sangkonkurranse. Med sin selvsikre sjarm, ble han døpt som Vestlandets Jahn Teigen og "The crazy norwegian".Fikk senere artistnavnet Rudi London. Ble etter hvert aktiv innen countrymusikk.
Njaal Helle fikk sanginteressen gjennom sin mor, som var et ivrig kormedlem. Tidlig fattet han interesse for munnspill, og deretter trekkspill.
Naturlig nok fant Njaal veien til musikkorpset i Nedstrand. Planen var å ha trommer som hovedinstrument, men det gikk ikke helt som planlagt. De ba ham om å prøve basun, men til slutt endte han opp med førstekornett.
Korpsmusikktiden kunne imidlertid ikke vare evig, og rocken ble Njaal Helles store lidenskap. Han ble trommeslager i Honeymoons fra Bryne. Da vokalisten sluttet, fikk Njaal kallet om å ta sangstemmen i bruk. De skiftet da navn til Lambeth Walkers, og opplevde stor suksess i Sør-Rogaland.
Njaal Helles talent som sanger fikk anerkjennelse fra blant annet en legendarisk musiker fra Jæren, Per Lorentz «Peder» Borsheim, som da var gitarist og vokalist i Nurk Twins. Senere kom det også et brev fra Oslo, signert selveste Arne Bendiksen, hvor den tidligere trommeslageren fikk spesielt mye skryt. Bandet skiftet etter hvert navn til Needs Must og la om til en bluesbasert stil.
Etter en tid var bandperioden over. Njaal ble sittende og eksperimentere alene på munnspill og gitar, før rocketalentet etter hvert fikk seg en datajobb. Musikkeventyret var likevel ikke ved veis ende.
I 1976 tok den unge Helle tak i eksistensielle tanker. Gleden over å skape musikk var langt fra borte. Han bosatte seg i Trondheim, kjøpte et piano og vendte seg mot byens hardere musikkmiljø.
Helle var vokalist i det kortlivede bandet Viscount, før han forsøkte seg på soloprosjektet Njaal Band. Dette hadde en viss suksess før militærtjenesten førte til at det hele tok slutt.
Senere fikk han plass i rockebandet Moscus, da som vikar for vokalisten. De kom på femteplass i en lokal mønstring, med en av Helles egne låter på repertoaret.
Njaal var ambisiøs, og han hadde en selvtillit som stod i stil til ambisjonene. I 1977 reiste han til USA for å finne inspirasjon og musikere, og han ble her medlem av Nashville Songwriters Association.
Helle ga ut en LP hos Talent Music i 1979, produsert av Ola Johansen. Albumet bestod av egenkomponert, amerikanskinspirert diskorock. Han fikk to låter inn på Europatoppen: «Nottingham Forest is My Rock & Roll» og «Hyper People».
I Norge begynte Helle å turnere sammen med Moscus, men medlemmene her ønsket ikke å satse profesjonelt. Han bosatte seg derfor på hjemstedet Nedstrand, godt plassert foran pianoet.
Helle opptrådte flere steder i Norge, ofte akkompagnert av det danske bandet Rosy.
Fotballsangene «Nottingham Forest is My Rock & Roll» og «Nottingham Forest is in My Soul», skrevet sammen med Molde-fotografen Arne Johan Furseth, vakte stor suksess i England. Dette førte til mye skryt, blant annet fra Nottingham Forests lagkaptein John McGovern. Njaal fikk også sin egen fanklubb i England. BBC brukte dessuten «Nottingham Forest is My Rock & Roll» som kjenningsmelodi til «Sunday Night Sports» gjennom sendingene i 1980.
Njaal Helle inngikk en avtale som gjorde ham til den aller første norske artisten som ble lansert i Finland.
Helle deltok også under The American Song Festival i Los Angeles i USA. Der kom han på tredjeplass med sangen «Hyper People» i konkurranse med 10 000 andre melodier, og med Paul Anka som et av jurymedlemmene. Han var den eneste deltakeren i konkurransen som ikke kom fra Amerika.
Njaal Helle planla en ny LP i 1980 og laget flere nye låter, og denne gangen var flere av dem på dialekt. Musikken ble døpt «nedstrandsrock». Han fikk to låter på Norsktoppen: «Magnus og Marit» (Jenny) og «Disko-friken» (Hyper People), som var oversatte versjoner av låtene fra det første albumet. Sammen med Jan Åserød laget han også en sang for Nedstrand fotballklubb, som ble spilt inn av det lokale bandet LOBO. Han skrev i tillegg låter for countryartisten Lillian Askeland, blant annet «Countrytid» og «Farvel» på albumet «Vårt beste år».
Helle besøkte ofte USA. I 1980 opptrådte han i Nashville sammen med Lake City Band. Akkurat som i Norge og England fikk Njaal sin egen fanklubb her også. Han representerte den amerikanske musikkstilen til countryartisten John McCube, og Helle lanserte etter hvert sin helt egen musikkstil kalt «Kube music» – musikk spilt innenfor en «terning», men med stor dybde.
Ved siden av popkarrieren var Njaal Helle også aktiv innen revy og teater.
Helle slo etter hvert mer eller mindre rot i Nashville, hvor han var aktiv innen musikk og låtskriving under kunstnernavnet Rudi London. Han fikk en hederspris fra Music City Song Festival for låten «Home for Sale» i 1980. I 1981 giftet han seg med sin Carol. Helle har skrevet mange artikler for norske ukeblader og aviser, og han har også utgitt flere bøker.
