Ludvig Sverre Forwald (1813-1889)

Ludvig Sverre Forwald ble beskrevet som mystisk og litt tilbakeholden. Han ble født i 1813 i Danmark utenfor ekteskap, men var av adelig slekt.

Foreldrene, grev Adam Gottlob Ferdinand Moltke og komtesse Ida Birgitte Raben, døde med få dagers mellomrom i 1820 og etterlot seg tre barn. Som yngstemann ble Ludvig Sverre adoptert av læreren Martin Forwald, som tok ham med til Bergen. Sent i livet reiste Ludvig til Danmark og møtte sin søster, komtesse Anna Catharina Henningia, som anerkjente ham fullt ut som sin bror. Ludvig Sverre døde imidlertid før han rakk å reise et rettslig krav.

Forwald vokste opp i Bergen, hvor han studerte orgel og musikkteori under Ferdinand Vogel. Han ble cand.theol. i 1840. Etter et kort opphold i Mandal fikk Ludvig stilling som organist i Stavanger. Her fikk han blant annet i oppgave å innføre datidens nye sangidealer i gudstjenestene.

Forwald hadde et omfattende virke som kordirigent og pedagog. Han tilbød undervisning i koralsang for «alle og enhver» – men da helst kirkesangere, lærere og barn – samt opplæring i gitar- og pianospill. Selv spilte Ludvig flere andre instrumenter, som fiolin og bratsj. Han virket også som lærer i religion og språk (tysk og engelsk), og han tok på seg oppdrag som pianostemmer.

Ludvig Forwald markerte seg også som komponist. Han skal blant annet ha laget en melodi til Henrik Wergelands «Vi ere en Nation vi med». Kildene er imidlertid delte når det gjelder hvor dyktig musiker han egentlig var. Noen hevdet at han ikke var noen virtuos på orgelet, og at han dermed ble stående litt på siden av det etablerte musikklivet i Stavanger og resten av Norge. Andre beskriver ham som en svært kompetent musiker, og mente at det var slik han burde huskes. To av hans sønner, Ludvig von Moltke og Rudolph Magnus Forwald, arvet farens musikalske talenter og utviklet særegne evner.

Forwald spilte også i orkestre, blant annet som bratsjist i Stavanger Musikalske Selskab.

Et kjent uttrykk blant mange barn i Stavanger på denne tiden var: «Spis opp maten din, så du kan bli stor og sterk som en Forwald.» Dette var et humoristisk henspill på Ludvig Sverres spinkle fysikk.

Da han gikk bort, testamenterte Ludvig Sverre Forwald komposisjonene sine til Stavangers fire kirker. Han etterlot seg 12 barn. Ludvig Sverre er nevnt i Leiv Isaksens syngespill Maktå på Straen.

Forfatter Alexander Kielland skrev dette minneordet om Ludvig Sverre Forwald:

«En gammel snurrig liden mand, udsat for at falde i det latterlige, plaget av sine elever og ”syngegutterne”, henvist til at spille orgel til salmesangen, og samtidig en mand med stor musikalsk begavelse, meget theoretisk kundskab og fremfor alt fyldt af en brænnende og aldri kjølnet kjærlighed til musikken – saaledes levede Forwald her i byen i over 45 aar; indtil han i gaar nat døde efter haarde lidelser i en alder af 75 aar.»