Gustav Eriksen(1883-1950)

Eriksen hadde en begavelse utenom det vanlige. Han hadde et kunstnersinn fylt av toneskjønnhet og harmoni, og han levde hele sitt liv i musikkens rike.

I ungdomstiden arbeidet Gustav Eriksen med treskjæring, som var samme yrke som sin far, Knud. Musikken tok imidlertid snart overhånd, og det var den som ga evnene hans utløp.

Han var elev av Karl Svensen og Fredrik Lange, og lærte orgelspill hos Gustav Lindemann. Eriksen tok eksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo og tok et kurs hos Karl Straube. Senere studerte han musikk i Paris og Roma.

I 1909 ble Gustav ansatt som organist i St. Petri-kirken, en stilling han hadde resten av livet. Han var en kjent musiker allerede før den tid. Han hadde blant annet gitt konserter i Domkirken sammen med kjente solister som Kaia Eide Norena og Peter Cornelius.

Gustav Eriksen var sjelden godt rustet da han kom inn i Stavangers musikkliv, og han var svært aktiv opp gjennom årene. Det var naturlig at han ble mye brukt, og han ledet en rekke kor, felleskor og orkestre. Han var kapellmester for Teaterorkesteret og dirigerte Stavanger Janitsjar (tidligere Stavanger kommunekorps), KFUM-orkesteret, Musikkorpset av 1882, Stavanger Handelsstands Sangforening, Håndverkerkoret, Stavanger Sangerforbund, Fjelljom, Tonleik og Frimurernes Sangforening, hvor han også var organist. Hans kone, Røskva, var også en stor bidragsyter i byens musikkmiljø.

Eriksen skapte musikk som levde videre. Blant disse kan man nevne musikken til de store kantatene som R. Tveteraas skrev tekst til: ved Stavanger Håndverks- og Industriforenings 75-årsjubileum og Stavangers 800-årsjubileum. Hans «Ave Maris Stella» ble mye brukt, og det samme ble korkomposisjonen «Abba Fader» og «Preludium i Ess» for musikkorps. Videre laget han en rekke koralforspill for orkester. Hans komposisjon til Arne Espelands vakre dikt «Sæl er den som veit å vandre» er en svært kjent melodi.

Gustav Eriksen var formann i Stavanger Organistforening helt fra starten, og ble foreningens første æresmedlem. Han var en høyt ansatt musikklærer, og i 25 år var han musikkritiker for Stavanger Aftenblad.

Med sin brennende interesse for Stavangers musikk- og sangliv fikk Eriksen en stor og velfortjent posisjon i byen. Han var kravstor, med en særegen personlighet og originalitet. Man kan trygt si at hele livet hans bar preg av kjærlighet til musikken.