Arne Tore (1885-1924)

Arne Toresen ble født i Haugesund, men hadde mesteparten av oppveksten i Stavanger. Han var utdannet tannlegeassistent, men Arnes kunstneriske sinn ville noe annet. Han ble tilknyttet William Pettersens trupp, og senere engasjert i Trondheim i ti år. Toresen hadde ellers korte engasjement ved Fahlstrøms Teater i Kristiania og Den Nationale Scene i Bergen. Han kunne blant annet spille mot Thorleif Lund. Arne Toresen deltok også i en filminnspilling for Egede-Nissen & Co i Tyskland. Fra 1914–15 og i sine siste år var Arne Tore engasjert ved Stavanger Teater.

Arne Tore bemerket seg nok mest som talende skuespiller og humorist, men hadde roller i noen operetter og musikalske stykker. Allsidig som han var, kunne han spille artige typer som Baron Mirko Zeta i «Den glade enke» og en gammel pølsemaker i «Filmens dronning», eller ekkel, som hypnotisøren Svengali i «Trilby». Andre musikalske stykker og operetter Arne Tore deltok i, var blant annet «Prinsesse Olala», «Orfeus i underverdenen», «Lykkepiken» og «Fetteren fra Batavia». Pressen syntes på et tidspunkt at Arne Tore fikk litt vel mange operetteroller, og mente at han hadde mer utviklingspotensial i komedier.

Arne Tore skrev et eget lystspill ved navn «Benoni», som han skulle instruere, men ikke spille i selv.

Arne Tores siste rolle, som Tom Kemp i «Mollusken» i 1924, ble sett på som en av hans beste. Den glødende skuespilleren likte å ha kontroll over situasjonen, men noen steder måtte han gi tapt. Arne Tore døde etter kort tids sykeleie av lungebetennelse dette året. Hans bror, Othar Toresen, var også skuespiller, men han la mer vekt på sangsiden. Othar hadde også dødd av lungebetennelse, syv år tidligere. Broren Sverre Toresen ble også grepet av Thalias makt. Teaterorkesteret spilte i Arne Tores begravelse, som en siste hilsen til en gledesspredende og engasjert kunstner.