Alexander Kiellands orkester/kvartett

Komponisten Edvard Grieg irriterte seg ofte over dikternes umusikalitet gjennom sitt samarbeid med dem. Men Alexander Kielland klarte komponisten tidvis å glede seg over. Stavangerforfatterens musikkunnskaper var store nok til at han kunne forstå og nyte den.

Som musiker valgte Kielland fløyte som sitt instrument. Dyktigheten kan det kanskje settes spørsmålstegn ved, maen iveren eksisterte i aller høyeste grad. Han hadde nok musikkforståelse til å hoppe over de mest avanserte notene. Frederik Hansen sa: «Han var uhyre musikalsk, men øvde aldri». Kielland hadde likevel tatt musikktimer hos Adolf Kayser, en dyktig tysk fiolinist som var bosatt i Stavanger. Han var inspirasjonen til gamle Schirrmeister i «Else».

Forfatteren startet sin egen kvartett før han hadde avsluttet skolegangen. Denne varte i mange år, med sporadiske pauser når Kielland forlot landet. Han skaffet massevis av partiturer, og prisen hadde ingen betydning. Kvartettens grunnkjerne besto ellers av fløytistens kjæreste venner, Frederik Hansen og Andreas Sømme. De var meget habile amatørmusikere. Onkelen Emil Lange var også med på cello i lengre perioder. Etter behov fikk de forsterkninger, slik at de ble til en sekstett. Sømmes hustru, Maren, viste seg som en verdifull pianist. Til tider trengte de hjelp fra fagmusikere, som Ludvig von Moltke. Deres felles venn, Allert Middelthon, bodde et stykke fra byen. Dette førte til at han ofte måtte trosse både vær og vind på reisen over sjøen. Godtgjørelsen fikk han gjennom øvelsene, som ble til de rene festkvelder.

Musikken betydde mye for dem alle sammen, men det vennskapelige båndet som ble knyttet gjennom øvelsene var muligens det viktigste. Prestasjonene var ikke av den beste kvalitet, men de følte seg likevel komfortable nok til å opptre foran tilhørere. Kielland hadde sansen for kvartetter av Haydn. Programmet besto i stor grad av fornøyeligheter, med en munter dikter som midtpunkt. Orkesteret spilte mange komposisjoner av Haydn, hentet fra et rødt bind Kielland refererte til som «blodmaten».

Kielland var kanskje ikke den mest kompetente av musikere, men kvartetten betydde like mye for ham som fiskingen i Orreelva. Om vinteren brakte musikken glede, mens det om sommeren var laksen som regjerte. Kielland var også formann i Stavanger Musikalske Selskab i en periode.